Sanity?

Jeg har i dag vært vitne til Comedy Centrals Rally to “Restore sanity and/or fear”, i Washington DC. Et for meg ukjent antall mennesker samlet seg på The Mall for å høre budskapet til Jon Stewart og Stephen Colbert.

Som vanlig er det humor som står i førersetet med disse folkene, og publikum var veldig variert. Arrangørene var bastante på at det ikke var et “political rally”. Likevel er det en virkelig undertone av at dette er demokratenes førvalgsarrangement. Eller, undertone er en underdrivelse… Om alt har stempelet “fornuft” er å ta litt hardt i. Bare se på noen av bildene. Likevel var det en stor opplevelse å delta på noe så stort som dette rallyet.

This slideshow requires JavaScript.

Mye av kritikken de kom med mot republikanerne er jeg for så vidt enig i.

Republikanerne er for opptatt av å være moralske voktere. De henger seg fortsatt opp i fremskrittet som skjedde for nesten 40 år siden, nemlig abortloven. De må komme seg videre, og fokusere på the economy, stupid. Det gjør Tea Party. Nå skal det sies at det er seks forskjellige organisasjoner som sammen er Tea Party.

Tea Party ønsker lavere skatter, og det er bra. Det gir mer frihet til innbyggerne, og er grunntanken som stod bak det historiske Tea Party i Boston. Så kan en mene mye om flere av frontfigurene. Både Palin og Glenn Beck fremkaller mindre brekningsdannelser hos meg, selv om jeg befinner meg langt ute på høyresiden. Tea Party har en liberalistisk tanke i bunnen, og så er det mange forskjellige talspersoner som drar bevegelsen i forskjellige retninger. Kandidatene som blir trukket frem av Tea Party er nemlig ikke enige i alt, og de har ikke en felles plattform. En kandidat er veldig fokusert på skattelettelser, og ha en god økonomisk politikk. En annen kandidat er motstander av masturbasjon. Det er nok blant annet derfra en har “sanity” som tema.

“Fear” var Colberts bidrag, og som den “right wing nutter”-figuren han er drar han det litt langt, men spikeren blir likevel truffet rimelig godt. Begrepet fryktpolitikk har blitt brukt mot republikanerne i flere år. Bush ble beskyldt for å annonsere terrorarrestasjoner eller -planer når ting gikk dårlig, for å få fokus på andre ting. Rudy Giuliani går nok inn i historien som har sagt 9/11 flest ganger. Nå er nok ikke Bush unik i dette tilfellet, tilfeldig eller ikke. Midterms er på tirsdag, og bare noen dager før ble et terrorplot avslørt. Jeg sier ikke at det er noen sammenheng, men hadde det vært Bush i det hvite hus, hadde folk ropt “fear” og “diversion”.

Tilbake til Tea Party. Det er ikke et parti, men en bevegelse som vil påvirke partiene i USA. De vil få både republikanerne og demokratene til å slutte å bruke penger som USA ikke har. Om en stiller med egen kandidat i neste general election kan jo godt være, men det er vel mest trolig at de vil forsøke å dra GOP i deres retning. Huckabee sa nettopp på Fox News at å stille som en tredje kandidat ville være “a kamikaze mission” á la Ross Perot. Han vil at Tea Party skal være en “independent voice that no one controls, since not one personality represents the movement”.

En må også huske at partier er langt fra det samme i USA som i Norge. Partiene i USA kan heller sammenlignes med et franchise. Når Tea Party sine kandidater vinner primærvalg, og nå stiller i mellomvalget på tirsdag, så stiller de som republikanere. Det er nemlig der de har fått gjennomslag i nominasjonen. Jeg har ikke lagt merke til at de har prøvd å stille mot noen demokrater i primærvalgene.

Dagens beste kommentar: “Try doing this every month, like the Tea Party has done.” Matt Decker, en av de som holdt foredrag for oss i dag, beskrev Tea Party som “the first populist movement to demand fewer services for the government.”

Stikkord:USA, Valg 2010, Washingtonseminaret 2010

Publisert i:Uncategorized