Morgendagen blir etter all sannsynlighet en grå dag for Newcastle United. Laget jeg har fulgt siden 1995 har sparket Chris Hughton, og fortsetter å gjøre seg til latter i engelsk fotball. Newcastles ledelse er et freak show som kommer til å skade klubben i overskuelig fremtid.
Hvordan sikrer de store klubbene de avgjørende overgangene? Hvordan skapes suksess? Mike Ashley kom til Newcastle, med lovnader om store investeringer, topplasseringer i Premier League og Champions League-spill. Jeg var forsiktig optimist, for med Newcastle så kan alt skje. Han har gjort en del bra for klubben. Noe av det viktigste gjorde på gjeldssiden, og klubben har nå betalt for spillere som ble kjøpt for 4-5 managere siden. Det er jo positivt. Det er bare det at nesten alt annet har gått galt. Kontinuiteten som trengs for å bli anerkjent og attraktiv for spillere har vært totalt fraværende. Informasjonen fra klubben kan i beste fall beskrives som mangelfull. Ingen har visst hva som har skjedd i Newcastle. Slikt tiltrekker ikke noen med respekt for seg selv.
Å klare å gjøre Newcastle-legender som Kevin Keegan og Alan Shearer så opprørt at den eneste løsningen er at de forlater klubben er en bragd. Det skal mye inkompetanse til. Mike Ashley har ingen troverdighet. Chris Hughton ble kåret til årets manager i Championship. Han tok Newcastle rett opp igjen, selv om kommentatorene hadde spådd en skjebne lik Leeds. Han har bragt Newcastle til en fin posisjon midt på tabellen. Ja, det har vært noen sure tap, men for noen seire vi har fått også. Arsenal og Chelsea er slått i år. Aston Villa ble maltraktert i hjemmepublikumets gjensyn med Premier League. For ikke å snakke om erkerivalen Sunderland, som ble plukket fra hverandre for bare noen uker siden.
Alt er rast sammen. Alt raser sammen, fordi Ashley vil ha inn noen med mer erfaring enn det Chris Hughton kan skilte med. Og hva bringer han inn? Bookmakernes favoritt til å overta er Alan Pardew. Stjernemanageren med så mange meritter. Manageren som har blitt erklært for dårlig for Reading, West Ham og Southampton. Ingen storklubber, dette.
Det er ingen i fotballverden som forstår hva Mike Ashley driver med. Derfor er det ingen store navn som vil se seg selv i dette selskapet. Martin Jol og Martin O’Neill er kanskje de mest seriøse kandidatene. Rykter har gått om Klinsmann og Maradona. Det hadde jo vært morsomt det, men Newcastle har prøvd Gullit før. For de som ikke husker det, så gikk ikke det kjempebra. Newcastle har prøvd hasteløsninger og impulssparking. Kinnear ble resultatet forrige gang, og ingen Newcastle-fan har han på noen som helst toppliste. Hva tenker Ashley på? Det er et umulig spørsmål å svare på. Det er bare det at spørsmålet om hva han tenker med, er enda vanskeligere.
Når Ashley styrer sportstøybutikken sin, så kan han gjøre hva han vil for min del. Da er det ansatte å ta seg av, samt merkenavnet. Når det er en fotballklubb, så er det så mye mer. Spillergruppen er i følge José Enrique ikke informert. Fansen er i harnisk, og jeg lurer på hvilke aksjoner som kommer i neste hjemmekamp. Media er i sjokk og rykteflommen tjener ingen. Fotballekspertene ler av Newcastle og er lei seg på Hughtons vegne. Han hadde fortjent så mye bedre enn Mike Ashley.
Newcastle vant sist toppserien i 1927. Jeg tror vi må vente lenge før vi er i nærheten igjen, slik som Newcastle var på 90-tallet. Jeg tror også at Hughton vinner et trofé før Newcastle gjør det. Noen vil plukke han opp, gi han den støtten som trengs og arbeidsro som er nødvendig. Newcastles ledelse vil på et eller annet tidspunkt innse at de kastet en kommende stjerne for å ansette en som har erfaring av å bli sparket av middelmådige klubber. Han er i det minste forberedt på hva som kommer til å skje om noen måneder.
Bilde: SXC.hu (Bruker: Telegram)
Oppdatert: Pardew er bekreftet som manager. Newcastle har gitt han en kontrakt på fem og et halvt år. Det er den tiden det tar å konsumere 7-8 managere.
Jan E. Christensen
09/12/2010
Jeg som deg har også vært en svoren fan siden 95, og vært med på mange oppturer og kanskje enda flere nedturer. Jeg tenkte med meg selv etter den skjebnesvangre kampen mot Aston Villa i 08 at lenger ned enn dette kan vi/jeg ikke komme, tross alt så var dette en gyllen mulighet til å bli kvitt alt tomgodset som inkasserte lønninger for arbeid som ikke var verdt blekket kontrakten var skrevet på. Så alt så ikke så fryktelig grusomt ut.
Påfølgende høst startet sesongen i nest øverste divisjon og minnene fra “glanstiden” på midten av 90-tallet strømmet tilbake ettersom at resultatene var svært bra. Det ble satt tilskuerrekord for Championship og stemningen var elektrisk når det nærmet seg sesongslutt. I løpet av en sesong så hadde spillerene dannet en lagmoral og vinnerkultur, og arkitekten bak dette; Chris Houghton skal ha svært mye av æren for dette. Det var gøy å følge Newcastle. Eller som ein sky reporter sa “Stemningen er så god at Mike Ashley nesten føler seg velkommen”
Alle som har følgt Newcastle denne sesongen vet at veien fra himmelen te kjelleren er svært kort, og hva annet kunne vi egentlig forvente. 11. plass etter så og si halvspilt sesong er helt greit, og ja noen av de siste resultatene har vært skuffende, men på ingen måte snakk om noen krise. Ser vi på mannskapet så har vi ikke sett bedre spillere komme til klubben siden Robson æraen. Tiote, Ben Arfa (tenk hvor vi kunne vært med han på banen) for å nevne noen, har begge vært fantastiske tilskudd. Barton har han forvandla og spiller som han gjor da han var aktuell som landslagsspiller i City. Han har kun gjort en virkelig dårlig anskaffelse og det er Perch som var en stor skuffelse. Alt dette for så og si ingen midler. En fantastisk bragd spør du meg.
Vel, “as luck would have it” så skal jeg til England og Newcastle for å se kampen mot Liverpool i helga, og jeg har vel aldri sett dystrere på fremtiden enn det jeg gjør nå. Ashley har bevist for meg at Newcastle har ingen fremtid med denne mannen i toppsetet. Men jeg skal gå ned med flagget hevet for tross alt, det renner sort og hvitt i mine årer
Morten Myksvoll
09/12/2010
Det vil være typisk Newcastle å slå Liverpool.